Hvorfor vi unngår PVC

PVC (polyvinylklorid) er en type plast som kan være enten hard eller myk, avhengig av hvilke tilsetningsstoffer som brukes. Generelt ønsker vi å redusere bruken av nyprodusert plast i både produkter og emballasje så langt det lar seg gjøre. I enkelte tilfeller finnes det imidlertid ikke fullgode alternativer. Da er det viktig å velge plasttyper som er best mulig med tanke på både miljø og helse.

PVC er en plasttype som kan være utfordrende gjennom hele livssyklusen – fra produksjon til avfallshåndtering. Materialet fremstilles av vinylklorid, et stoff som er klassifisert som kreftfremkallende. I tillegg brukes ofte mykgjørere (ftalater) og tungmetaller som stabilisatorer i produksjonen. Dersom disse stoffene ikke håndteres på en forsvarlig måte, kan de ha negative konsekvenser for både mennesker og miljø, spesielt for dem som arbeider i produksjonen. Ftalater kan også frigjøres fra materialet gjennom hele produktets levetid.

Selv om mengden kjemikalier fra ett enkelt produkt normalt er svært lav og innenfor gjeldende krav, kan den samlede eksponeringen fra mange ulike stoffer – ofte omtalt som «cocktaileffekten» – gi en større påvirkning.

For å redusere unødvendig risiko knyttet til tungmetaller og ftalater har vi valgt å unngå PVC der det er mulig. I stedet benytter vi alternativer som akrylater og PU (polyuretan). Disse materialene har ikke de samme utfordringene som PVC, men blir selvfølgelig også vurdert og testet for sikkerhet.

I enkelte produktområder, som elektronikk og lamper, brukes PVC fortsatt, for eksempel i kabler. Dette skyldes at materialet har naturlige flammehemmende og isolerende egenskaper. Per i dag finnes det ikke like gode alternativer for alle slike bruksområder. Elektroniske produkter er imidlertid underlagt strenge lovkrav og må oppfylle europeiske kjemikalieregler som setter klare begrensninger for bruk av de mest skadelige ftalatene og tungmetallene.